Kjeks. Og te.

Jeg får normalt allergiske reaksjoner, svettetokter og eggstokkbetennelse av den "radikale" venstresiden. Som Haakon Lie setter jeg frokosten i vranghalsen, gulper ut en forbannelse og priser meg lykkelig over at vi kvitta oss med bermen i 1923, bare naboen har glemt å ta inn Klassekampen.

På samme måte som en pelsallergiker kan ha en favoritthund, eller abonnere på Penny, har jeg innimellom glede av de rødeste blant oss. De siste dagene har jeg tenkt hva jeg burde si i forold til Israels angrep Gaza. For med bazooka-blåbloggere og sionistiske kristenbloggere og ikke minst den lavpanna muslimhater-rasist-for-å-skape-debatt-gruppa, er det vanskelig å få fram mer nyanserte poenger enn "snill" og "djevel".

Derfor vil jeg skryte litt av Virrvarr. Hun har sagt det jeg ville si (kanskje med unntak av det om SV og Kåre Willoch), bare mye bedre enn jeg kunne sagt det. Te og kjeks til alle.